Globale klimaendringer som følge av menneskeskapte utslipp av CO2 og andre miljøgasser er ikke lengre et tema som er åpen for debatt. Mens noen få personer fremdeles kaller seg «klimaspektikere» er et enstemmig forskerteam på kryss og tvers av land og fagfelt enige om den globale utviklingen. I klimamøtet i Paris, 2015, lanserte FNs klimapanel sin beregnede oppvarmingsgrense for 2 grader, øker den globale temperaturen med mer enn dette er både menneskeheten og verdens biomangfold på særdeles tynn is. Med dette i tankene ble det satt et mål om å ikke overskride 1.5 grader, på internasjonalt nivå. Per i dag er vi omtrent halveis, og dersom dagens utslippsbilde ikke endres betraktelig er det langt fra utenkelig at vi på under et tiår kommer til å passere dette målet.

Utviklingen de siste 100 årene

Global oppvarming er ikke bare økningen av temperatur på globalt nivå. Ulike klimaendringer, som økt nedbør i nord og lengre perioder med tørke sør for Sahara, kommer i flere ulike varianter og påvirker menneskene og dyrelivet på mange forskjellig vis.

I enhver debatt om klimaendringer blir det nevnt at klimaet alltid har opplevd fluktueringer i temperatur, fuktighet o.l. Dette er fullstendig korrekt, og opp gjennom tidene har jorden blant annet opplevd flere istider, perioder med ekstrem varme og andre endringer i klima som følge av tidvise vulkanutbrudd og at vår største energikilde, sola, har variert i aktivitet.

Likevel er det ingen tvil om at menneskeskapt aktivitet i løpet av de siste 100 årene har hatt en enorm innvirkning på klimaet som vi kjenner det i dag. Med et økt fokus på industri og bruk av fossilt brennstoff som kull og olje, på globalt nivå, har menneskelige aktiviteter innen fabrikker, fly og skogsforbrenning sendt store mengder av CO2 ut i atmosfæren. Det økte innholdet av klimagasser i atmosfæren blokkerer de infrarøde solstrålene som normalt ville blitt reflektert bort fra jorden, og stenger dem inne. Denne såkalte «drivhuseffekten» fører til at jorden gradvis, men i mye høyere grad enn før, blir varmere. Den store forskjellen på naturlige endringer i klimaet og menneskeskapte endringer, er at førstnevnte forårsaker endringer på kortere tidsskalaer, som i løpet av tid stabiliserer seg til et normalnivå, mens sistnevnte bidrar til en lineær stigning av temperatur.

Mer enn bare temperaturmåling

Det er blant annet på grunnlag av globale datasett med termometermålte overflatetemperaturer som går helt tilbake til midten av 1800-tallet at vi i dag er så sikker i vår sak som vi er i dag. Hver tiår siden 1950 har vært varmere enn det foregående, og 2015 regnes som det varmeste året som noensinne har blitt registrert. Ved siden av overflatetemperatur støtter forskere seg blant annet på satelittmålinger og værballonger som måler temperaturen lengre oppe i atmosfæren. Følgende målinger er også med på å bygge under påstanden om menneskeskapte klimaendringer:

• Utbredelsen av sjøis i Arktis har blitt kraftig redusert, særlig i sommersesongen. Det samme gjelder det landlige snødekket på den nordlige halvkulen. Mens våren starter tidligere og høsten varer lengre enn før, blir det vanskeligere og vanskeligere for det nordlige klimaet å opprettholde store andeler snø og is.
• Havnivået har steget med omtrent 20 cm i løpet av det siste århundret, fordelt omtrent likt på alle verdenshav. Dette er en direkte konsekvens av at isbreer og iskapper i større grad enn før smelter og tilfører ferskvann til havet. En følge av at verdenshavene varmes opp er også at varmere hav utvider seg og tar mer plass.
• En varmere atmosfære kan bedre holde på fuktighet, og dermed regner det mer i fuktige områder, som i Norge. En direkte konsekvens av en oppvarming av atmosfæren er økt hyppighet av ekstreme nedbørsmengder og flom i Nord-Europa.