Global oppvarming forårsaket av menneskeskapte klimautslipp er et verdensomspennende problem som rammer oss alle. Fra tørke, sykloner, flom og skogbranner i Afrika til is-smelting,  økt ekstremvær og tap av isbjørnen i Arktis – dersom vi ikke setter i gang med tiltak for å stoppe utviklingen nå, kommer den verdenen vi etterlater til våre barn og barnebarn til å se veldig annerledes ut enn den gjør i dag.

Det er ingen tvil om at tiden er i ferd med å renne ut når det kommer til å iverksette tiltak for å snu den globale oppvarmingen. For at vi skal kunne unngå å overskride togradersmålet satt av FNs klimapanel under toppmøtet i Paris 2015, er det opp til enhver nasjon å ta i et tak for å senke utslipp av CO2 og andre klimagasser. Selv om Norge er langt unna de områdene der klimaendringer virkelig påvirker måten vi lever på, er det viktig at vi også tar i et tak her i nord. Alle monner drar, og medvirkning fra rike land som Norge er alfa og omega for å snu den uheldige klimautviklingen.

Miljøproblemer på lokalt, regionalt og globalt nivå

Miljøproblemer eksisterer på alle nivåer, både globalt, regionalt og lokalt. På sett og vis er de alle medvirkende til den globale oppvarmingen, for selv mindre miljøforbrytelser på personnivå, som f.eks. å bruke ineffektive dusjhoder og bensindrevne biler, påvirker i det lange løp miljøet på verdensnivå.

Norge består av et fåtall store urbane byer og i større grad av mindre urbane områder, og er avhengig av industrier som olje, gass, fiske og maritim skipsfart. Det medfører at vi møter miljøutfordringer som utslipp fra industrianlegg, forurensing av innsjøer eller overbeskatning av arter gjennom uregulert jakt. Lokale miljøproblemer karakteriseres av å oppstå nær utslippskilden.

På regionale nivåer oppstår miljøproblemene lengre borte fra kilden. For eksempel kan sur nedbør i Norge skyldes på forurensing i et annet europeisk land, og vice versa. Sur nedbør er dermed et kroneksempel på hvordan et tilsynelatende lokalt problem i virkeligheten får implikasjoner på internasjonalt nivå.

Globalt sett er klimaproblemer særlig preget av utslipp av CO2 og andre klimagasser, ved siden av spredning av enkelte miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Disse globale problemene har som regel sin opprinnelse på lokale og regionale nivåer, og dermed kan tiltak og virkemidler rettet mot lokale problemer også være med på å motvirke klimaendringer på globalt nivå.

Hva kan vi gjøre?

Forskere og ledere innen industrien har lenge vært klar over at forurensende utslipp på lokalt og regionalt nivå er med på å eskalere den globale oppvarmingen. Dessverre har det likevel skortet på konkrete og effektive tiltak og virkemidler som kan iverksettes for å snu utviklingen.

Norge er i aller høyeste grad en oljenasjon, og det er ingen enkel sak å avvikle denne industrien til fordel for en mer miljøvennlig, fornybar energiproduksjon. Likevel er det en kjent sak at oljen en gang må ta slutt, og en overgang mot en mer bærekraftig energiproduksjon er uunngåelig.

De aller fleste norske familier disponerer minst én bil, og bruker den på daglig basis på å kjøre til jobb, skole og på butikken. Med et langstrakt land uten de helt store urbane sentrene, er det ikke rart at nordmenn ikke uten problemer kan la bilen stå og heller benytte offentlig transport. Mens utbygging av toglinjer og økt fokus på forbedring av buss- og trikketrafikken er i full gang i byer som Oslo og Bergen, er det utenkelig at alle nordmenn til slutt klarer seg fullstendig uten bil. En mer realistisk løsning er å satse på miljøvennlige biler, som el-biler, som et tiltak for å få bukt på den forurensende bensin- og dieselbruken.

Mens global oppvarming er et enormt problem som går på kryss og tvers av sektorer og kontinenter, er løsningene tilgjengelige på lokalnivå.